Jeg er bare et menneske.
Jeg har mine svin på skogen.
Jeg har gjort feil i livet, å kommer til å gjøre feil igjen, men er jo av dem man lærer..
Jeg har gråt mang en gang , å kommer til å gråte mange ganger til i livet.
Jeg har vært sint& frustrert å kommer til å være det mang en gang til i livet.
Jeg har å såret et annet menneske, men hvem har ikke det.
Jeg er sårbar, å har følelser som spiller meg av noen gang.
Jeg har gjort å sagt ting uten å tenke meg om.
Jeg er å sterk samtidig som jeg er sårbar..
På tross av disse ting å mange flere er jeg uansett bare et menneske..
Fint dikt:) Veldig sann også..
SvarSlettMen er uenig i ett punkt. :)
Som: "Jeg har å såret et annet menneske, men hvem har ikke det."
Den syns jeg virket noe kynisk og likegyldig.
Ja, alle sårer nok noen noen gang. Men å innrømme at en har gjort feil, og beklage feilen er mer menneskelig, enn å sitte å være kynisk og si "Jaja, men hvem har vel ikke det", og gå videre med seg selv, mens man lar den man såret bli sittende igjen å bare "ha det så godt" i søla som en tråkka vedkommede ned i..
Ja, man er større og mer hjertevarm om man tør å stå frem som det mennesket man er, og beklage at en har såret noen, til dem man har såret.
:)
Fint dikt Vivian :)
SvarSlett