Å plages med det usynnelige

Skal med dette brette ut litt av livet mitt, å skrive litt om hvordan det siste året stort sett har vært. Å da kan jeg godt starte med å si at det som ikke er synbart er mer tungt å ha en det som er synbart. Ta dette som eksempel kommer du ,med krykker lurer alle på hvordan du har det . Kommer du en dag å ikke smiler er det ingen som spør hvordan du har det. Å slik kan man sette opp mange eksempler. Jeg selv er født med Nevrofibromatose type 1. En diagnose som ikke er så synbar, til noen er den det å til noen er den meget usynlig å. Jeg vet ikke hvor mange ganger folk tror jeg lyver når jeg sier at formen ikke er bra, å dette fordi jeg ser så bra ut.. De skulle bare ha visst hvordan jeg har det inni meg. Der er det fullt kaos til tider å store smerter. Å ja jeg har lært å leve med smerten å ikke la den leve meg . Skal innrømme at til tider er det extremt slitsomt å ha det slik. Jeg som mange andre prøver bare å gjøre mine dagligdagse ting, men det er ikke hver dag jeg klarer det pga slitenhet å smerte. Det siste året for min del har vært et langt å vondt år, jeg har vært ex antall ganger inn å ut av sykehuset på ex an tal undersøkelser for å finne ut hva det evt kunne være siden jeg var så extremt plaget. Å joda etter mye om og men klarte de faktisk å finne en av årsakene eller egentlig to. For det første så har de funnet en svulst på bi nyren min på venstre side som er 4 cm stor, nei det er ikke en kreftsvulst i den forstand. men en godartet svulst. Å tro meg den gir da meg nok plager den. Så den venter jeg på å få fjernet nå på ny året.Så kommer å den beskjeden fra legen at de tror ikke det er bare den svulsten som gir meg plager , men at det å kan ligge noe mer til grunn, men legene har finnet ut at de skal ta en ting av gangen nå. Da de har skjønt at nok er nok for min del å. Å ja det å bli stemplet som løgner pga ting ikke vises er vondt det . Skulle kanskje ha gipset meg fra topp til tå noen dager slik at folk kanskje kunnet ha forstått..Det er bare det at de dagene jeg er på mitt verste er jeg ikke ute blandt folk. Da holder jeg meg hjemme. Dette fordi jeg da synes det er best å være hjemme å ta det med ro. Jeg ser ikke dette som noe galt , men gjør det for å beskytte meg selv. Er å litt lei av å få slengt i ansiktet at de ikke tror jeg sliter siden jeg ser så frisk å blid ut. Er da jeg tenker STOPP LITT!!!! Fordi om jeg smiler meg gjennom smerten når det er andre til stede som ikke kjenner meg , så ikke tramp på meg fordi da. Jeg er bare slik at selv om jeg har smerter så smiler å ler jeg. det er min måte å komme meg igjennom det. Å joda det hender jeg gråter så det fosser også pga smerte, da blir man sett på som svak. Rart synes jeg er man ærlig å sier at man har en dårlig dag med smerte og at energien er borte å alt det derre, nei da får ,en sannelig høre hva man syter å bla bla bla.. Er det rart at jeg skulle ønske at det som er på innsiden noen ganger kunnet vises bedre på utsiden slik at man ikke blir sett på som frisk hele tiden.. Folk skulle bare ha visst hvor mange ganger jeg har bitt tenner sammen for å komme meg gjennom hverdagen.De som kjenner meg veldig godt klarer å se min smerte fortvilelse gjennom mitt smil.. De kjenner meg såpass at de bare vet det på måten jeg evt skriver sms, eller snakker . Å hvordan jeg sliter med å finne ord å komme frem til det jeg vil komme frem til. De skjønner det også på at latter min ikke er helt ekte. Å jo en ting til selv om jeg har mine dårlige dager å er lengre nede en langt så er det faktisk ikke depresjon eller noe slikt jeg har . det er rett å slett kroppen som er utbrent. Jeg har å det siste året måtte tåle mye annet en bare min egen dårlig helse. Å ja jeg er totalt utslitt, men smiler å ler og lever livet videre. For sann mine ord ingen å ingenting skal få ta fra meg det jeg har å det som betyr noe for meg. Jeg er fortsatt en god mamma for barna mine, som er med dem på aktiviter å kamper etc, For selv om kroppen verker så kommer barna mine nummer 1. Jeg har klart å funnet min måte å takle sorg , glede, smerte på. Å jeg har å funnet min måte å takle kroppens signaler på . En liten ting til , neida jeg er ikke den som bruker smertestiiende fast selv om jeg kanskje burde ha gjort det . Jeg er av naturens tro at ting går over. De få gangene jeg har tydd til noe mot smertene har jeg telling på..